Joel vart fødd i 2000 i ein liten landsby i Aust‑Kongo. Då han var seks år gammal måtte han og familien flykte frå krigen og hamna i ein flyktningleir i Uganda, langt inne i skogen. Der budde dei trongt i mange år. Faren hans arbeidde hardt for å bygge opp eit heim i leiren ved å selje dyr og dyrke mat, og etter kvart klarte han òg å skape plass for fleire familiemedlemmer som hadde flykta. Heile tida håpte familien på å få reise vidare, og etter tolv år i leiren fekk dei endeleg beskjed om at dei var plukka ut av FN til busetjing i eit nytt land. Reisa gjekk via Amsterdam og Oslo før dei til slutt kom til Bergen, der dei blei busette på Sotra. Møtet med Noreg gav mange nye og forvirrande opplevingar, frå kulde og tunnelar til mat som både var kjent og ukjent. Joel lærte seg norsk, byrja på skule og prøvde seg først på yrkesfag før han valde å følgje interessa for musikk. I dag kjenner han at han har funne seg til rette i Noreg, deltek i samfunnet og opplever å vere godt integrert. Intervju ved Irene Kinunda Afriyie.
00:00 – Introduksjon av Joel 00:31 – Fødd i Tongo, ein landsby i Aust‑Kongo 02:12 – Budde seks år i Kongo og 15 år i Uganda som flyktning 03:28 – Hugsar ingenting frå oppveksten i Kongo 03:57 – Flukta frå Kongo til Uganda på grunn av krig 05:48 – Første bustad i Uganda: eit lite skur i skogen med seks personar 06:11 – Faren byggjer nytt og større hus til familien 07:20 – Innflytting i det nye heimen 08:02 – Fleire hus blir bygde til kommande slektningar 08:20 – Planar om giftemål i familien 09:01 – Betre buforhold, men barna måtte framleis dele rom 09:37 – Joel har sju sysken og er nummer fem i rekkja 10:40 – Fire gutar og tre jenter i søskenflokken 11:06 – Refleksjonar rundt å vekse opp midt i søskenflokken 12:45 – Familien kjem til Noreg i 2018 14:14 – Huset i Uganda blir selt for å kjøpe klede til reisa 15:40 – To søstrer får ikkje bli med til Noreg 16:40 – Reisa til Noreg: lange førebuingar og venting 19:04 – Gjekk gjennom fem intervju over tre år før utreise 20:45 – Måtte vente på visa før reisa kunne gjennomførast 22:20 – Gledde seg til å sjå flyet – men fekk det aldri skikkeleg med seg 24:33 – Flyturen til Noreg med mellomlanding i Amsterdam 26:51 – Ankomst i Bergen og reise til Sotra – møter tunnelar for første gong 29:25 – Velkomst på Sotra: mat frå Kongo og eit kulturelt møte 31:55 – Første tid i Noreg: registrering, skule og nye rutinar 38:00 – Flyttar for seg sjølv i 2021 av økonomiske grunnar 40:00 – Kjenner seg integrert, men ikkje «norsk» 46:30 – Reiser tilbake til Uganda under pandemien 51:20 – Vil ikkje bu i Uganda, berre vitje – har funne tilhøyrsle i Noreg 53:03 – Byrjar i Fargespill i 2020 – viktig for språk og vennskap 01:00:30 – Ønskjer ei stor familie, så lenge han kan forsørgje ho 01:03:20 – Ser opp til faren – skildrar eit sterkt familiebånd
Joel vart fødd i 2000 i ein liten landsby i Aust‑Kongo. Då han var seks år gammal måtte han og familien flykte frå krigen og hamna i ein flyktningleir i Uganda, langt inne i skogen. Der budde dei trongt i mange år. Faren hans arbeidde hardt for å bygge opp eit heim i leiren ved å selje dyr og dyrke mat, og etter kvart klarte han òg å skape plass for fleire familiemedlemmer som hadde flykta. Heile tida håpte familien på å få reise vidare, og etter tolv år i leiren fekk dei endeleg beskjed om at dei var plukka ut av FN til busetjing i eit nytt land. Reisa gjekk via Amsterdam og Oslo før dei til slutt kom til Bergen, der dei blei busette på Sotra. Møtet med Noreg gav mange nye og forvirrande opplevingar, frå kulde og tunnelar til mat som både var kjent og ukjent. Joel lærte seg norsk, byrja på skule og prøvde seg først på yrkesfag før han valde å følgje interessa for musikk. I dag kjenner han at han har funne seg til rette i Noreg, deltek i samfunnet og opplever å vere godt integrert. Intervju ved Irene Kinunda Afriyie.
00:00 – Introduksjon av Joel 00:31 – Fødd i Tongo, ein landsby i Aust‑Kongo 02:12 – Budde seks år i Kongo og 15 år i Uganda som flyktning 03:28 – Hugsar ingenting frå oppveksten i Kongo 03:57 – Flukta frå Kongo til Uganda på grunn av krig 05:48 – Første bustad i Uganda: eit lite skur i skogen med seks personar 06:11 – Faren byggjer nytt og større hus til familien 07:20 – Innflytting i det nye heimen 08:02 – Fleire hus blir bygde til kommande slektningar 08:20 – Planar om giftemål i familien 09:01 – Betre buforhold, men barna måtte framleis dele rom 09:37 – Joel har sju sysken og er nummer fem i rekkja 10:40 – Fire gutar og tre jenter i søskenflokken 11:06 – Refleksjonar rundt å vekse opp midt i søskenflokken 12:45 – Familien kjem til Noreg i 2018 14:14 – Huset i Uganda blir selt for å kjøpe klede til reisa 15:40 – To søstrer får ikkje bli med til Noreg 16:40 – Reisa til Noreg: lange førebuingar og venting 19:04 – Gjekk gjennom fem intervju over tre år før utreise 20:45 – Måtte vente på visa før reisa kunne gjennomførast 22:20 – Gledde seg til å sjå flyet – men fekk det aldri skikkeleg med seg 24:33 – Flyturen til Noreg med mellomlanding i Amsterdam 26:51 – Ankomst i Bergen og reise til Sotra – møter tunnelar for første gong 29:25 – Velkomst på Sotra: mat frå Kongo og eit kulturelt møte 31:55 – Første tid i Noreg: registrering, skule og nye rutinar 38:00 – Flyttar for seg sjølv i 2021 av økonomiske grunnar 40:00 – Kjenner seg integrert, men ikkje «norsk» 46:30 – Reiser tilbake til Uganda under pandemien 51:20 – Vil ikkje bu i Uganda, berre vitje – har funne tilhøyrsle i Noreg 53:03 – Byrjar i Fargespill i 2020 – viktig for språk og vennskap 01:00:30 – Ønskjer ei stor familie, så lenge han kan forsørgje ho 01:03:20 – Ser opp til faren – skildrar eit sterkt familiebånd