Babek Hosami ble født i 1969 i Vest-Aserbajdsjan, en region i Nordvest-Iran nær grensen til Aserbajdsjan. Han vokste opp i en stor søskenflokk i et hjem preget av trygghet, kjærlighet og politisk bevissthet. Faren hans arbeidet i rettsvesenet, og familien hadde jordbruksland som de besøkte hver sommer. Selv om aserbajdsjanere er en etnisk minoritet i Iran, ble Hosami oppdratt med persisk som hovedspråk – et valg som ble gjort av moren for å unngå aksent og mulig diskriminering.
Iran på 70-tallet var preget av autoritært styre under sjahen, og Babeks familie var politisk engasjert mot kongehuset. Han forteller levende om hvordan han som barn forstod systemets brutalitet da hans eldre bror ble arrestert for å ha skrevet regimekritisk poesi. Hendelsen gjorde ham tidlig bevisst på begreper som frihet og rettferdighet. Han beskriver det iranske samfunnet som multietnisk, men dominert av det persiske flertallet og sjiamuslimske ledere.
Revolusjonen i 1979 vekket håp i befolkningen, også hos Hosami, som var bare ni år da det skjedde. Familien deltok i protestene, og to av hans brødre var blant de første til å demonstrere åpent mot sjahen. Etter revolusjonen ble det en kort periode med politisk frihet hvor ulike partier og bevegelser vokste frem, inkludert venstreorienterte og muslimske sosialister, som flere i familien hans var tilknyttet. Men dette håpet ble knust da presteskapet tok makten og etablerte et autoritært teokrati.
Presteregimet slo raskt ned på politisk motstand, og Hosami ble som 13-åring arrestert for å ha vært med i en lesesirkel og spredd motstandsaviser. Han ble torturert og dømt til fem års fengsel, men sonet tre. Søsteren hans ble også fengslet, men klarte å flykte – en hendelse som gjorde familien enda mer utsatt. Hosami beskriver med detaljer hvordan han ble slått, forhørt og forsøkt manipulert i fengselet. Han ble også vitne til at mange andre ble henrettet, inkludert to av hans egne brødre.
Intervjuet skildrer ikke bare Irans politiske historie, men også hvordan denne historien formet Babek Hosamis identitet, livssyn og personlige traumer. Han beskriver en reise fra barndommens uskyld, gjennom revolusjonens håp, til det brutale møtet med statlig vold og svik. Det er en fortelling om tap, men også motstandskraft og politisk bevissthet i møte med undertrykkelse.
Intervju ved Sebastian Kvamsdal Kaasa/Memoar.
00:00 – Hvem er jeg? Oppvekst 02:25 – Tvungen integrering i persisk kultur 05:13 – Iransk samfunn 08:00 – Oppvekst under Shah av Persia 10:10 – Første møte med kongens overvåkningstjeneste 13:30 – "Kronprinsen rir på esel" 18:00 – Broren arrestasjon – egen rebellion 19:40 – Sosialistisk tilknytning 22:30 – Familiehistorie 27:40 – Revolusjon 34:10 – Halv demokratisk periode 41:20 – Presteskapet 47:05 – Første arrestasjon 53:20 – Søster flyktet fra fengsel 57:00 – Fort første arrestasjon 1:00:00 – Barn i fengsel 1:17:20 – Overleve tortur 1:26:00 – Flykt fra Iran 1:33:50 – Geopolitikk 1:40:00 – Fort flykt fra Iran 1:41:20 – Refleksjoner under flykt 1:48:30 – FN
Babek Hosami ble født i 1969 i Vest-Aserbajdsjan, en region i Nordvest-Iran nær grensen til Aserbajdsjan. Han vokste opp i en stor søskenflokk i et hjem preget av trygghet, kjærlighet og politisk bevissthet. Faren hans arbeidet i rettsvesenet, og familien hadde jordbruksland som de besøkte hver sommer. Selv om aserbajdsjanere er en etnisk minoritet i Iran, ble Hosami oppdratt med persisk som hovedspråk – et valg som ble gjort av moren for å unngå aksent og mulig diskriminering.
Iran på 70-tallet var preget av autoritært styre under sjahen, og Babeks familie var politisk engasjert mot kongehuset. Han forteller levende om hvordan han som barn forstod systemets brutalitet da hans eldre bror ble arrestert for å ha skrevet regimekritisk poesi. Hendelsen gjorde ham tidlig bevisst på begreper som frihet og rettferdighet. Han beskriver det iranske samfunnet som multietnisk, men dominert av det persiske flertallet og sjiamuslimske ledere.
Revolusjonen i 1979 vekket håp i befolkningen, også hos Hosami, som var bare ni år da det skjedde. Familien deltok i protestene, og to av hans brødre var blant de første til å demonstrere åpent mot sjahen. Etter revolusjonen ble det en kort periode med politisk frihet hvor ulike partier og bevegelser vokste frem, inkludert venstreorienterte og muslimske sosialister, som flere i familien hans var tilknyttet. Men dette håpet ble knust da presteskapet tok makten og etablerte et autoritært teokrati.
Presteregimet slo raskt ned på politisk motstand, og Hosami ble som 13-åring arrestert for å ha vært med i en lesesirkel og spredd motstandsaviser. Han ble torturert og dømt til fem års fengsel, men sonet tre. Søsteren hans ble også fengslet, men klarte å flykte – en hendelse som gjorde familien enda mer utsatt. Hosami beskriver med detaljer hvordan han ble slått, forhørt og forsøkt manipulert i fengselet. Han ble også vitne til at mange andre ble henrettet, inkludert to av hans egne brødre.
Intervjuet skildrer ikke bare Irans politiske historie, men også hvordan denne historien formet Babek Hosamis identitet, livssyn og personlige traumer. Han beskriver en reise fra barndommens uskyld, gjennom revolusjonens håp, til det brutale møtet med statlig vold og svik. Det er en fortelling om tap, men også motstandskraft og politisk bevissthet i møte med undertrykkelse.
Intervju ved Sebastian Kvamsdal Kaasa/Memoar.
00:00 – Hvem er jeg? Oppvekst 02:25 – Tvungen integrering i persisk kultur 05:13 – Iransk samfunn 08:00 – Oppvekst under Shah av Persia 10:10 – Første møte med kongens overvåkningstjeneste 13:30 – "Kronprinsen rir på esel" 18:00 – Broren arrestasjon – egen rebellion 19:40 – Sosialistisk tilknytning 22:30 – Familiehistorie 27:40 – Revolusjon 34:10 – Halv demokratisk periode 41:20 – Presteskapet 47:05 – Første arrestasjon 53:20 – Søster flyktet fra fengsel 57:00 – Fort første arrestasjon 1:00:00 – Barn i fengsel 1:17:20 – Overleve tortur 1:26:00 – Flykt fra Iran 1:33:50 – Geopolitikk 1:40:00 – Fort flykt fra Iran 1:41:20 – Refleksjoner under flykt 1:48:30 – FN